OECD Multilingual Summaries

Development Co-operation Report 2012

Summary in Norwegian

Development Co‑operation Report 2012

Sammendrag på norsk

Utviklingsutfordringer i 2012

Til tross for en stødig økning i globalt bruttonasjonalprodukt forblir det store forskjeller fra land til land og fra region til region – og det er økende ulikheter over alt. I verden i dag:

• Verdensbefolkningen har passert 7 milliarder.
• Én milliard mennesker lever på mindre enn to dollar per dag og de fleste av dem er underernærte.
• 1,3 milliarder mennesker har ikke tilgang til elektrisitet.
• Én milliard mennesker mangler rent drikkevann.
• Mer enn 2,2 millioner barn under 14 år dør av urent vann.
• Vi bruker 1,5 ganger de ressursene som trengs for å opprettholde globale aktiviteter.
• Utviklingsland står overfor den første nedgangen i offisiell utviklingshjelp (ODA) i reelle termer siden 1997.

Dette årets Development co‑operation report (DCR) ser på disse og andre utfordringer – og hva de betyr for bærekraftig utvikling – gjennom tankene og erfaringene til ledende utviklingstenkere og de som jobber med utvikling på bakken.

Koble bærekraft og utvikling sammen: Globale partnerskap og nasjonale initiativer

Med disse vanskelige globale realitetene trenger vi løsninger som er praktiske, effektive og reproduserbare. DCR 2012 ser på hvordan utviklingsmiljøet – utviklingsland, fremvoksende økonomier og OECD‑land, multilaterale organisasjoner, sivile samfunnsorganisasjoner (CSO‑er) og privat sektor – har gått sammen for å takle spesifikke miljømessige utfordringer og hjelpe oss med å bevege oss mot bærekraftig utvikling. Den presenterer initiativer og ideer som gir verdifulle lærepenger og perspektiver:

• Som en anerkjennelse av rollen energi har i å støtte vekst og utvikling, har EU arbeidet for å forbedre tilgang til energi i Afrika siden 2002. De spiller for tiden en aktiv rolle i FNs Bærekraftig energi for alle‑initiativ, og jobber sammen med flere utviklingsland for å levere løsninger til energiutfordringene deres.
• Å bekjempe forurensningsmidler med kort levetid (SLCP‑er) minker den negative effekten av klimaendringer samtidig som det reduserer innvirkningen luftforurensning har på menneskelig helse, jordbruk og økosystemer. Sverige, som et engasjert medlem av Climate and Clean Air Coalition, hjelper utviklingsland med å skalere opp deres innsats for å bekjempe SLCP‑er.
• Å bryte mineral‑ og ressursforbannelsen kan forbedre økonomisk ytelse og redusere både fattigdom og konflikt. Gjennom samarbeid med norske institusjoner under Olje for utvikling‑programmet, jobber Ghana og flere andre afrikanske land med å sikre økonomisk, miljømessig og sosialt ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene deres.

Det er mange flere eksempler på slike tiltak, både i denne DCR‑en og på verdensbasis: multilaterale byråer utvikler og implementerer prosjekter som fremmer bærekraftige levebrød, bedrifter driver frem positive sosiale tiltak og skaper nye muligheter for innovasjon og vekst gjennom globale partnerskap, og land som Kina og Kenya viser at konseptene "grønn" og "vekst" kan, og må gå, hånd i hånd.

Development co‑operations rolle i “fremtiden vi ønsker”

I 2012 kom verdensledere og tusenvis av deltakere fra styresmaker, privat sektor, CSO‑er og andre sammen i Rio de Janeiro for Rio+20 ‑ FNs konferanse om bærekraftig utvikling. Konferansen produserte "Fremtiden vi ønsker", verdens nyeste visjon for bærekraftig utvikling. Hvordan kan utviklingssamarbeid bidra til å nå denne fremtiden?

Denne rapporten ser de følgende handlingene som avgjørende når vi nå beveger oss videre etter Rio+20, for å arbeide for å sørge for at grønn vekst driver bærekraftig utvikling:

Vedta en ny modell for utviklingssamarbeid

Tusenårsmålene har guidet utviklingssamarbeid siden 2000, med politisk oppmerksomhet rundt bekjempelse av sult, bekjempelse av spedbarnsdødelighet, utdanning for alle og fremming av miljømessig bærekraft. Utover tusenårsmålene anerkjenner leverandører og mottakere av utviklingssamarbeid at utfordringene fremover krever en ny modell. For å sikre effektivitet knyttet til å støtte behovene og prioriteringene til utviklingsland, må denne modellen:

• Integrere grønn vekst‑tenking på alle områder innen utviklingssamarbeid. Dette bør gå lenger enn å bare legge vekt på forvaltning av naturressurser i bistandsporteføljer, til å: sørge for at bistand til fattigdomsbekjempelse fremmer levebrød som er sikre og motstandsdyktige i forhold til klimaendringer, sørge for at støtte til hjelp med utvikling av infrastruktur og arealbruk er klima‑ og katastrofesikret.
• Reflektere verdien av naturkapitalen i bistandsstøttede programmer. Dette er spesielt viktig når man prioriterer investeringen av utviklingsfinanisering i fysisk, naturlig eller menneskelig kapital. Flere og flere beviser antyder at investering i naturlig kapital gir større sosial avkastning enn investering i karbonintensiv infrastruktur.
• Sørge for at tildeling av utviklingsressurser utvikler seg fra den nåværende sektorbaserte tilnærmingen til en tilnærming som involverer alle myndighetsinstanser. Dette betyr at mesteparten av finansieringen bør brukes til å finansiere nasjonale utviklingsplaner for bærekraftig utvikling, som vil støtte land med å takle prioriteringer for grønn vekst på en mer omfattende måte.

Bruke bistand effektivt som en finansmessig katalysator for bærekraftig utvikling.

Prognoser fra OECDs Development Assistance Committee (DAC) antyder en utflating – om ikke en nedgang – i bistandsforbruk i den umiddelbare fremtiden. Hvordan kan vi bruke våre begrensede ressurser mer effektivt for å sikre at vi får verdi for pengene?

• Land må holde seg til løftene de ga om å gi 0,7 % av bruttonasjonalinntekt (BNI) som ODA. Samtidig må de sørge for at forpliktelsene deres er gjennomførbare, og at de forbedrer ansvarlighet og åpenhet rundt bistand.
• ODA må ta takle større problemer rundt bærekraftig utvikling (fra matsikkerhet i Afrika til de negative effektene av masseurbanisering i Asia) og et større utvalg av utviklingsland. Det må også omfatte et fullt spektrum av finansieringsinstrumenter (fra tilskudd til risikogarantier).
• ODA må brukes som en katalysator til å fostre utvikling i privat sektor og til å stimulere investeringer og handelsflyt, som kan hjelpe med å gjøre aktiviteter knyttet til bærekraftig utvikling mindre risikofylte.
• Finansieringsbehov for utvikling for å fremme ibruktakelse av grønn vekst‑politikk via innovative kanaler. Dette kan omfatte tiltak som å sette en pris på karbon, som dermed oppmuntrer bedrifter til å redusere karbonutslipp, samtidig som det genereres nye offentlige inntekter for utviklingsland som kan støtte deres klimarelaterte utviklingsprosjekter.

Idet utviklingsmiljøet beveger seg mot å definere agendaen etter 2015 bør vi se tilbake på verdifull kunnskap og erfaringer og integrere relevante ideer og tilnærminger – slik som de som presenteres i denne DCR‑en – for å fostre innovasjon i vår tenkemåte, våre institusjoner, vår atferd og våre teknologier.