OECD Multilingual Summaries

The Ocean Economy in 2030

Summary in Norwegian

Havøkonomien i 2030

Sammendrag på norsk

For mange er havet den nye økonomiske grensen. Det bærer løfte om enorm ressursrikdom og et stort potensial for økt økonomisk vekst, sysselsetting og innovasjon. Og det anerkjennes i stadig større grad som uunnværlig for løsningen på mange av de globale utfordringene planeten står overfor i tiårene som kommer – fra matsikkerhet og klimaendringer til kilder til energi, naturressurser og forbedret medisinsk behandling. Selv om havets potensial som del av løsningen på disse utfordringene er stort, er verdens hav allerede belastet i form av overbeskatning, forurensning, redusert biologisk mangfold og klimaendringer. En realisering av havets fulle potensial vil derfor kreve ansvarlige og bærekraftige tilnærminger til den økonomiske utviklingen av det.

Havøkonomien omfatter havbaserte næringer (som skipsfart, fiske, vindparker til havs og marin bioteknologi), men også naturverdier og økosystemtjenester som havet gir (fisk, skipsveier, CO2‑absorpsjon og lignende). Ettersom de to er uløselig knyttet til hverandre, tar denne rapporten for seg mange aspekter ved økosystemtjenester og økosystembasert forvaltning, samtidig som den har fokus på havnæringsaspektet.

Den globale havøkonomien, målt som de havbaserte næringenes bidrag til økonomisk produksjon og sysselsetting, er betydelig. Foreløpige beregninger på grunnlag av OECDs havøkonomidatabase anslår verdien av havøkonomiens produksjon i 2010 til USD 1,5 billioner eller ca. 2,5 prosent av verdens bruttoprodukt (GVA). Offshore olje og gass sto for en tredjedel av den totale verdiskapingen i havbasert industri, etterfulgt av maritime næringer og kystturisme, maritimt utstyr og havner. Direkte heltidsarbeid i havøkonomien utgjorde rundt 31 millioner arbeidsplasser i 2010. De største arbeidsgiverne var industrielle fiskerier med over en tredjedel av totalt antall ansatte, og maritime næringer og kystturisme med nesten en fjerdedel.

Den økonomiske aktiviteten i havet er i sterk vekst, primært drevet av utviklingen i den globale befolkningen, økonomisk vekst, handel og stigende inntektsnivåer, klima og miljø, og teknologi. En viktig begrensning på utviklingen av havøkonomien er imidlertid den pågående forringelsen av havets helse. Etter hvert som menneskeskapte karbonutslipp har økt over tid, har havet absorbert mye av karbonet, som i sin tur har ført til at havet forsures. Havtemperaturer og havnivåer er også stigende, og havstrømmer er i endring, noe som resulterer i tap av biologisk mangfold og habitat, endringer i fiskebestanders sammensetning og vandringsmønster, og hyppigere ekstremvær til havs. Utsiktene for fremtidig havutvikling forverres ytterligere av landbasert forurensning, særlig avrenning fra landbruket, kjemikalier og makro‑ og mikroplastforurensing som renner ut i havet fra elver, samt overfiske og utarmede fiskebestander i mange deler av verden.

I årene frem mot 2030 har mange havbaserte næringer potensial til å utkonkurrere veksten i den globale økonomien som helhet, både med hensyn til verdiskapning og sysselsetting. Dersom utviklingen fortsetter som i dag, tyder anslagene på at havøkonomien mellom 2010 og 2030 kan mer enn doble bidraget til global verdiskaping – til over USD 3 billioner. Spesielt sterk vekst ventes innen oppdrett, vindparker til havs, fiskeforedling og skipsbygging og ‑reparasjon. Havnæringene kan potensielt også bli et viktig bidrag til sysselsettingsvekst. Dersom utviklen fortsetter som i dag, ventes næringen å stå for rundt 40 millioner årsverk innen 2030. Den raskeste veksten i arbeidsplasser ventes å være innen vindenergi til havs, oppdrett, fiskeforedling og havnevirksomhet.

I de kommende tiårene forventes vitenskapelige og teknologiske fremskritt å spille en avgjørende rolle både når det gjelder å håndtere mange av de havrelaterte miljøutfordringene nevnt ovenfor, og i den videre utviklingen av havbaserte økonomiske aktiviteter. Innovasjoner i avanserte materialer, undervannsteknikk og ‑teknologi, sensorer og bildebehandling, satellitteknologi, databehandling og analyse av store datasett, autonome systemer, bioteknologi og nanoteknologi – relevant for hver sektor av havøkonomien – vil påvirkes av disse teknologiske fremskrittene.

Under slike raske endringer vil offentlig regulering og styring slite med å holde følge. Verden blir stadig mer multipolar, og det blir stadig vanskeligere å nå internasjonal enighet om globale og regionale spørsmål som er sentrale for havmiljøet og havnæringer. I overskuelig fremtid forventes reguleringen av havaktiviteter å fortsette å være sektordrevet i stor grad, med arbeid rettet mot integrering av nye havnæringer i eksisterende og fragmenterte offentlige regelverk.

En fremtidig vekst innen havbaserte næringer i tråd med det som anslås i denne rapporten, bærer bud om økende press på havressurser og ‑områder som allerede er under betydelig belastning, ikke minst i de økonomiske sonene, der det meste av aktiviteten foregår. Den manglende evnen til å håndtere denne belastningen på en effektiv måte til nå skyldes i stor grad at marine aktiviteter historisk har vært forvaltet sektorvis. Som en respons på økende press har man de siste årene sett en betydelig økning i antall land og regioner som implementerer strategiske politiske rammeverk for bedre havforvaltning i sine respektive økonomisker soner. Det er imidlertid fortsatt mange hindringer i veien for mer en effektiv helhetlig havforvaltning, noe som må håndteres i nær fremtid.

For å øke de langsiktige utviklingsmulighetene for nye havnæringer og deres bidrag til vekst og sysselsetting, samtidig som havet forvaltes på en ansvarlig og bærekraftig måte, inneholder denne rapporten en rekke anbefalinger for å styrke bærekraftig utvikling av havøkonomien.

• Fremme økt internasjonalt samarbeid innen maritim forskning og teknologi som virkemiddel for å stimulere til innovasjon og styrke bærekraftig utvikling av havøkonomien. Dette innebærer blant annet å gjennomføre komparative analyser og vurderinger av offentlig politikk vis‑à‑vis maritime klynger rundt om i verden, spesielt med hensyn til hvor effektivt de stimulerer og støtter teknologiske nyvinninger i på tvers av maritime næringer, etablering av internasjonale ekspertnettverk for utveksling av synspunkter og erfaringer, innovasjonshjelp og andre innovasjonstjenester innen maritim teknologi på tvers av næringer, samt bedre deling av teknologi og innovasjon blant land på ulike utviklingsnivåer.
• Styrke integrert havforvaltning. Særlig bør dette innebære økt bruk av økonomisk analyse og økonomiske verktøy i en integrert havforvaltning, for eksempel ved å etablere internasjonale plattformer for utveksling av kunnskap, erfaring og mønsterpraksiser, og ved å trappe opp arbeidet med å vurdere den økonomiske effekten av offentlige investeringer i marin forskning og observasjon. Det bør også ta sikte på å fremme innovasjon i forvaltningsstrukturer, prosesser og dialog med interessenter for å gjøre havforvaltningen mer effektiv og inkluderende.
• Forbedre statistikk og metodikk på nasjonalt og internasjonalt nivå for å måle omfanget av og resultatene fra havbaserte næringer og deres bidrag til den totale økonomien. Dette kan blant annet omfatte videreutvikling av OECDs havøkonomidatabase.
• Utvikle mer kapasitet for havnæringsprognoser, herunder vurderinger av fremtidige endringer i havbaserte næringer og videreutvikling av OECDs nåværende kapasitet for modellering av fremtidige trender i havøkonomien på en global skala.