OECD Multilingual Summaries

OECD Communications Outlook 2013

Summary in Norwegian

OECD Communications Outlook 2013

Sammendrag på norsk

Viktige funn

I 2011 var det totale antallet tilgangsbaner til kommunikasjon 2 066 millioner, eller 166 abonnement per 100 innbyggere. Mobilabonnement utgjorde 65,4 % av alle baner kontra 64 % i 2009, og abonnement på vanlig fasttelefon fortsatte å gå ned. Abonnement på bredbånd over fiber vokste med 16,61 % i året mellom 2009 og 2011. Økt bruk av mobil bredbåndtilgang er blitt stimulert av populariteten til smarttelefoner. Det gjennomsnittlige antallet abonnement på mobil internettilgang i OECD‑land økte totalt sett til 56,6 % i juni 2012, opp fra bare 23,1 % i 2009.

Priser på fasttelefon og, mer markert, for mobile taletjenester, gikk ned fra 2010 til 2012, og viser betydelig nedgang på tvers av alle forbruksmønstre bortsett fra bedriftstjenester på fasttelefon.

En laptop‑basert trådløs bredbåndspakke (tilbud innenfor 500 MB per måned) kostet i gjennomsnitt 13,04 USD i OECD etter kjøpekraftsparitet, selv om den var så mye som 30 USD i noen land. Gjennomsnittsprisen var 37,15 USD for en 10 GB‑pakke. En 250 MB nettbrettpakke kostet 11,02 USD i snitt per måned. En 5 GB‑pakke for nettbrett kostet 24,74 USD i gjennomsnitt, men varierte fra 7,98 USD (Finland) til 61,84 USD (New Zealand).

Tidligere distinkte kommunikasjonstjenester konvergerer raskt, mens digitalisering pluss distribusjon av fast og mobil infrastruktur utvider båndbredden som er tilgjengelig for alle typer kommunikasjonstjenester. Eksempler fra Internett inkluderer den raske ibruktagelsen av long‑term evolution (LTE eller 4G)‑standarden for mobile nettverk basert kun på Internet Protocol (IP)‑arkitektur med Voice over LTE (VoLTE) som en applikasjon; og IP‑basert Video‑on‑Demand og streaming av TV‑tjenester fra kabelselskaper, satellittleverandører, offentlige kringkastere samt skybaserte og andre “over the top” (OTT)‑leverandører.

Telekommunikasjonsinntekter gikk markant ned i 2009, men stabiliserte seg i 2010 og gikk opp igjen i 2011. Dette kan tilskrives styrken til de mobile kommunikasjonsmarkedene, og spesifikt den raske økningen i smarttelefon‑penetrasjon i løpet av denne perioden. Den største trafikken generert av smarttelefoner er med god margin koblet til bruk av Wi‑Fi‑assosierte faste nettverk snarere enn mobilnettverk. Faste nettverk har i praksis blitt backhaulen for mobile og trådløse enheter, og noen studier hevder at 80 % av data som brukes på mobile enheter mottas via Wi‑Fi‑tilkoblinger til faste nettverk.

Inntekter knyttet til datatjenester vokser med tosifrede tall i de fleste OECD‑land, og transport av data er nå den største kilden til vekst for nettverksoperatører. Selv om det er signifikante muligheter innen nye tjenester som mobil betaling, involverer disse i all vesentlighet transport av data i tilknytning til partnere som kredittselskaper. Få forventer vekst i tradisjonelle tjenester som telefoni eller SMS, som målt av deres andel av inntekter.

Nøkkelen til suksess for det mobile økosystemet har vært tilstedeværelsen av tilstrekkelig konkurranse i tilbudet av nettverksinfrastruktur‑ og tjenester. Denne konkurransen drev noen operatører til å åpne og dele sin tilgang til kunder med mye mer suksess enn det som kunne ha blitt oppnådd under ileggelse av regulatoriske ordninger.

Internett vokser fremdeles mye, men relativ vekst er redusert sammenlignet med tidligere perioder i noen kategorier, som kanskje er å forvente gitt den utstrakte ibruktagelsen av denne teknologien. Internett, sammen med analog lydkringkasting, har blitt den primære distribusjonsmetoden for lydinnhold. Konverteringen til digitalt TV er nesten komplett i OECD‑området. I mange land tilbyr kringkastere innholdet sitt direkte eller via reprisetjenester over Internett. Video‑on‑demand abonnementstjenester opplever også en hurtig økning.

Fremvoksende problemstillinger

Beslutningstakere og regulatorer har en viktig rolle å spille med å sørge for tilstrekkelig konkurranse. Dette inkluderer å sørge for at det finnes tilstrekkelig med tilgjengelig spektrum, nok IP‑adresser eller andre nummereringsressurser for ny markedsinngang, og rettferdig konkurranse mellom operatører og OTT‑leverandører.

Å sørge for at markeder forblir åpne for OTT og fasilitetsbaserte aktører er avgjørende for innovasjon innen bredbåndsinfrastruktur, og svært viktig for å takle store bransjeutfordringer og større økonomiske og sosiale utfordringer.

Et voksende antall bransjeledere hevder at høye priser for internasjonal mobil roaming er skadelig for deres forhold med kundene sine, og en betydelig barriere for handel og reising innen OECD‑økonomier. OECDs Recommendation of the Council on International Mobile Roaming Services (Februar 2012) anbefaler å gjennomgå og fjerne barrierer som kan hindre mobile virtuelle nettverksoperatører tilgang til lokale mobiltjenester på grossistnivå for å tilby roaming‑tjenester.

Begrenset spektrum og det økte behovet for datatjenester betyr at mobile nettverk vil arbeide for å avlaste trafikk til faste nettverk. Beslutningstakere og regulatorer må sørge for at det er nok tilførsel til å opprettholde tilstrekkelig backhaul for trådløse nettverk, spesielt hvis det ikke finnes tilstrekkelig konkurranse for faste tilgangsnettverk. Selv om det er debatt om tidsplanen for fiber‑til‑bolig, er alle enige i at nettverksoperatører vil fortsette å bringe denne teknologien nærmere boliger og sluttbrukere. Utfordringen for regulatorer er at uansett teknologien som brukes, så ser det ut som om mange deler av OECD vil stå overfor monopoler eller duopoler for faste nettverk. Trådløst kan tilby konkurranse, men spektrumstilgjengelighet vil alltid medføre begrensninger som ikke er et problem for fiber.

Siden Communications Outlook 2011, har Asia Pacific Network Information Centre gått tomt for Internet Protocol versjon 4 (IPv4)‑adresser under normale prosedyrer, og det samme har Réseaux IP Europeéns Network Coordination Centre. Afrika, Nord‑Amerika og Sør‑Amerika vil bruke opp sine tildelte adresser på forventet tidspunkt. IPv4s etterfølger, IPv6, tillater 2¹²⁸ adresser, en nesten ubegrenset mengde, men er ikke blitt implementert i betydelig grad. Selv om over halvparten av utstyret som er distribuert på det faste internettet er i stand til å støtte IPv6 i dag, kobles mindre enn 1 % av dette utstyret til en tjeneste som tilbyr IPv6.

Selv om industriavgifter eller gebyrer kan være berettiget for spesifikke formål, slik som finansiering av sektorens regulator eller for å bidra til universelle tjenestemål, kan ytterligere skattebyrde på telekommunikasjonssektoren skade både forbrukere og selve bransjen.