... your login credentials do not authorize you to access this content in the selected format. Access to this content in this format requires a current subscription or a prior purchase. Please select the WEB or READ option instead (if available). Or consider purchasing the publication.
I 2011 var det totale antallet tilgangsbaner til kommunikasjon 2 066 millioner, eller
166 abonnement per 100 innbyggere. Mobilabonnement utgjorde 65,4 % av alle baner kontra
64 % i 2009, og abonnement på vanlig fasttelefon fortsatte å gå ned. Abonnement på
bredbånd over fiber vokste med 16,61 % i året mellom 2009 og 2011. Økt bruk av mobil
bredbåndtilgang er blitt stimulert av populariteten til smarttelefoner. Det gjennomsnittlige
antallet abonnement på mobil internettilgang i OECD‑land økte totalt sett til 56,6
% i juni 2012, opp fra bare 23,1 % i 2009.
Priser på fasttelefon og, mer markert, for mobile taletjenester, gikk ned fra 2010
til 2012, og viser betydelig nedgang på tvers av alle forbruksmønstre bortsett fra
bedriftstjenester på fasttelefon.
En laptop‑basert trådløs bredbåndspakke (tilbud innenfor 500 MB per måned) kostet
i gjennomsnitt 13,04 USD i OECD etter kjøpekraftsparitet, selv om den var så mye som
30 USD i noen land. Gjennomsnittsprisen var 37,15 USD for en 10 GB‑pakke. En 250 MB
nettbrettpakke kostet 11,02 USD i snitt per måned. En 5 GB‑pakke for nettbrett kostet
24,74 USD i gjennomsnitt, men varierte fra 7,98 USD (Finland) til 61,84 USD (New Zealand).
Tidligere distinkte kommunikasjonstjenester konvergerer raskt, mens digitalisering
pluss distribusjon av fast og mobil infrastruktur utvider båndbredden som er tilgjengelig
for alle typer kommunikasjonstjenester. Eksempler fra Internett inkluderer den raske
ibruktagelsen av long‑term evolution (LTE eller 4G)‑standarden for mobile nettverk
basert kun på Internet Protocol (IP)‑arkitektur med Voice over LTE (VoLTE) som en
applikasjon; og IP‑basert Video‑on‑Demand og streaming av TV‑tjenester fra kabelselskaper,
satellittleverandører, offentlige kringkastere samt skybaserte og andre “over the
top” (OTT)‑leverandører.
Telekommunikasjonsinntekter gikk markant ned i 2009, men stabiliserte seg i 2010 og
gikk opp igjen i 2011. Dette kan tilskrives styrken til de mobile kommunikasjonsmarkedene,
og spesifikt den raske økningen i smarttelefon‑penetrasjon i løpet av denne perioden.
Den største trafikken generert av smarttelefoner er med god margin koblet til bruk
av Wi‑Fi‑assosierte faste nettverk snarere enn mobilnettverk. Faste nettverk har i
praksis blitt backhaulen for mobile og trådløse enheter, og noen studier hevder at
80 % av data som brukes på mobile enheter mottas via Wi‑Fi‑tilkoblinger til faste
nettverk.
Inntekter knyttet til datatjenester vokser med tosifrede tall i de fleste OECD‑land,
og transport av data er nå den største kilden til vekst for nettverksoperatører. Selv
om det er signifikante muligheter innen nye tjenester som mobil betaling, involverer
disse i all vesentlighet transport av data i tilknytning til partnere som kredittselskaper.
Få forventer vekst i tradisjonelle tjenester som telefoni eller SMS, som målt av deres
andel av inntekter.
Nøkkelen til suksess for det mobile økosystemet har vært tilstedeværelsen av tilstrekkelig
konkurranse i tilbudet av nettverksinfrastruktur‑ og tjenester. Denne konkurransen
drev noen operatører til å åpne og dele sin tilgang til kunder med mye mer suksess
enn det som kunne ha blitt oppnådd under ileggelse av regulatoriske ordninger.
Internett vokser fremdeles mye, men relativ vekst er redusert sammenlignet med tidligere
perioder i noen kategorier, som kanskje er å forvente gitt den utstrakte ibruktagelsen
av denne teknologien. Internett, sammen med analog lydkringkasting, har blitt den
primære distribusjonsmetoden for lydinnhold. Konverteringen til digitalt TV er nesten
komplett i OECD‑området. I mange land tilbyr kringkastere innholdet sitt direkte eller
via reprisetjenester over Internett. Video‑on‑demand abonnementstjenester opplever
også en hurtig økning.
Fremvoksende problemstillinger
Beslutningstakere og regulatorer har en viktig rolle å spille med å sørge for tilstrekkelig
konkurranse. Dette inkluderer å sørge for at det finnes tilstrekkelig med tilgjengelig
spektrum, nok IP‑adresser eller andre nummereringsressurser for ny markedsinngang,
og rettferdig konkurranse mellom operatører og OTT‑leverandører.
Å sørge for at markeder forblir åpne for OTT og fasilitetsbaserte aktører er avgjørende
for innovasjon innen bredbåndsinfrastruktur, og svært viktig for å takle store bransjeutfordringer
og større økonomiske og sosiale utfordringer.
Et voksende antall bransjeledere hevder at høye priser for internasjonal mobil roaming
er skadelig for deres forhold med kundene sine, og en betydelig barriere for handel
og reising innen OECD‑økonomier. OECDs Recommendation of the Council on International
Mobile Roaming Services (Februar 2012) anbefaler å gjennomgå og fjerne barrierer som
kan hindre mobile virtuelle nettverksoperatører tilgang til lokale mobiltjenester
på grossistnivå for å tilby roaming‑tjenester.
Begrenset spektrum og det økte behovet for datatjenester betyr at mobile nettverk
vil arbeide for å avlaste trafikk til faste nettverk. Beslutningstakere og regulatorer
må sørge for at det er nok tilførsel til å opprettholde tilstrekkelig backhaul for
trådløse nettverk, spesielt hvis det ikke finnes tilstrekkelig konkurranse for faste
tilgangsnettverk. Selv om det er debatt om tidsplanen for fiber‑til‑bolig, er alle
enige i at nettverksoperatører vil fortsette å bringe denne teknologien nærmere boliger
og sluttbrukere. Utfordringen for regulatorer er at uansett teknologien som brukes,
så ser det ut som om mange deler av OECD vil stå overfor monopoler eller duopoler
for faste nettverk. Trådløst kan tilby konkurranse, men spektrumstilgjengelighet vil
alltid medføre begrensninger som ikke er et problem for fiber.
Siden Communications Outlook 2011, har Asia Pacific Network Information Centre gått
tomt for Internet Protocol versjon 4 (IPv4)‑adresser under normale prosedyrer, og
det samme har Réseaux IP Europeéns Network Coordination Centre. Afrika, Nord‑Amerika
og Sør‑Amerika vil bruke opp sine tildelte adresser på forventet tidspunkt. IPv4s
etterfølger, IPv6, tillater 2128 adresser, en nesten ubegrenset mengde, men er ikke blitt implementert i betydelig
grad. Selv om over halvparten av utstyret som er distribuert på det faste internettet
er i stand til å støtte IPv6 i dag, kobles mindre enn 1 % av dette utstyret til en
tjeneste som tilbyr IPv6.
Selv om industriavgifter eller gebyrer kan være berettiget for spesifikke formål,
slik som finansiering av sektorens regulator eller for å bidra til universelle tjenestemål,
kan ytterligere skattebyrde på telekommunikasjonssektoren skade både forbrukere og
selve bransjen.
For ytterligere informasjon, ta kontakt med OECD Rights and Translation unit, Public
Affairs and Communications Directorate,
[email protected] eller per faks: +33 (0)1 45 24 99 30.
OECD Rights and Translation unit (PAC) 2 rue André-Pascal, 75116 Paris, France