OECD Multilingual Summaries

Development Co-operation Report 2018

Joining Forces to Leave No One Behind

Summary in Norwegian

Rapport om utviklingssamarbeid 2018

Sammen for å inkludere alle

Sammendrag på norsk

I 2015 godkjente FN‑medlemslandene 2030‑agendaen for bærekraftig utvikling – en transformativ global agenda som integrerer de økonomiske, sosiale og miljømessige aspektene ved utvikling i 17 sammenhengende bærekraftmål. Sentralt i 2030‑agendaen er et løfte om å oppfylle målene for alle uten at noen havner bak, og å forsøke å nå de som er lengst bak, først. Rapporten om utviklingssamarbeid for 2018 analyserer dette løftets innhold med et spesielt fokus på den unike rollen utviklingssamarbeid og offisiell bistand har, og merverdien dette representerer. Denne rapporten er en respons på kravet fra medlemmene av OECDs utviklingskomité om større klarhet om hvordan løftet oppfylles.

I en global kontekst med økende inntektsulikhet innenfor og mellom land, samt stadig hyppigere klimarelaterte kriser er hardt tilkjempede utviklingsfremskritt under press. Mer synlige og presserende risikoer for utvikling og miljø presser myndigheter, det internasjonale samfunn og utviklingspartnere til å reagere og tilpasse seg. De står overfor et klart behov for å fornye strategier og investeringer med hensyn til å utrydde fattigdom, redusere ulikhet og bekjempe driverne bak disse truslene mot bærekraftig utvikling, som har konsekvenser globalt.

Så hva betyr løftet om å inkludere alle i praksis? Denne rapporten tar en helhetlig tilnærming og erkjenner at det ikke finnes ett enkelt svar på dette spørsmålet, og at hvert enkelt FN‑medlemsland er ansvarlig for å følge opp 2030‑agendaen og bærekraftmålene for alle. Den baserer seg på de nyeste bevisene, dataene og analysene fra en rekke statlige, akademiske og ikke‑statlige eksperter og beslutningstakere om hva det betyr å havne bak, og om hvilke strategier som fungerer. Den tar også et nytt og kritisk blikk på utviklingssamarbeidets og den offisielle bistandens beredskap og kapasitet for å støtte utviklingsland og lokalsamfunn med å oppnå bærekraftmålene for alle.

Det er klart at løftet om at ingen skal havne bak, innebærer et betydelig skifte i narrativet om bærekraftig utvikling i alle land – for å ta hensyn til og inkludere de som av ofte overlappende politiske, sosiale, økonomiske, miljømessige og kulturelle og strukturelle grunner ikke tar del i fremskritt, gjennom inkluderende, rettferdig og bærekraftig utvikling i utviklingsland. Kapitler og casestudier fra Benin, Indonesia, Kenya, Latin‑Amerika og Vest‑Afrika viser hvordan mer inkluderende sosial, økonomisk og miljømessig politikk understøttet av de riktige dataene og bevisene, kan utgjøre en reell forskjell i arbeidet for rettferdig og bærekraftig utvikling.

Del 1 av rapporten gir bevis på hvorfor det er viktig at ingen havner bak, sammen med data om og analyse av hva det å havne bak betyr mer konkret. Kapitlene går i detalj inn på åtte kritiske problemstillinger som må håndteres for å oppnå bærekraftmålene for alle: bekjempe ekstrem fattigdom i landene som er mest i nød; håndtere økende inntektsulikhet; ta hensyn til utsatthet; muliggjøre inkluderende styring; vektlegge betydningen av handling på klimaområdet; gjøre fremskritt mot likestilling og kvinners økonomiske situasjon; inkludere verdens 1,2 milliarder unge mennesker; og å sikre at funksjonshemmede ikke lenger havner bak.

Del 2 ser nærmere på hva det å havne bak betyr i praksis. Kapitlene kaster lys over den potensielle effekten av mer integrert politikk, budsjetter og programmer på tvers av sektorer og mellom myndighetsnivåer for å nå de mest utsatte. Hvis bærekraftmålene skal oppnås for alle, trengs data og diagnostikk som inkluderer alle, og som tar hensyn til faktorer som inntekt, kjønn, geografi, alder og funksjonshemning. Nasjonale statistiske systemer må utvikle slik datakapasitet videre. Det er også avgjørende å sikre et godt miljø for at sivilsamfunnet kan styrke sin rolle som representant for marginaliserte. Andre lokale krefter for inkludering er mikrobedrifter og små og mellomstore bedrifter. Slike bedrifter kan spille en større rolle hvis de har tilstrekkelig tilgang til rimelig finansering, et av områdene utviklingssamarbeid kan bidra med.

Del 3 bygger på svar fra DAC‑medlemmer på en undersøkelse av deres retningslinjer og tilnærminger, og drøfter veien videre for utviklingspolitikk, finansiering og programutvikling for å være bedre rustet til å inkludere alle. Rapportens siste del (del 4) inneholder de individuelle bistandsprofilene for alle medlemmene av DAC samt 13 andre givere som rapporterer til OECD, på en tilstrekkelig detaljert måte, og privat utviklingsfinansiering fra to stiftelser. Den inkluderer også estimater for utviklingsfinansiering for 10 land som per i dag ikke rapporterer til OECD.

Rapport om utviklingssamarbeid 2018: Sammen for å inkludere alle er et kraftig argument for utviklingssamarbeidets unike rolle i å støtte land og det globale samfunnet i å oppnå 2030‑agendaen. For å holde det kollektive løftet om å oppnå bærekraftmålene for alle, unngå at noen havner bak, og forsøke å nå de som er lengst bak, først, vil det ikke være tilstrekkelig bare å videreføre dagens utviklingssamarbeid. Givere må gjøre nye aktive, systematiske og samordnede tiltak for å tilpasse sine narrativer, styringspraksiser og finansiering for å maksimere den individuelle og kollektive innvirkningen. Denne rapporten oppfordrer givere til å oppdatere sine rammer for utviklingssamarbeid på tre måter:

• Et nytt narrativ som legger vekt på de felles fordelene ved at ingen havner bak;
• Bevisst integrere målet om inkluderende, rettferdig og bærekraftig utvikling gjennom utviklingssamarbeidsporteføljer og utnyttelse av endringsfaktorer, innovasjon og data;
• Smartere bruk og allokering av offentlig bistand som en integrert del av en bredere innsats for å øke finansieringsvolumet for å oppnå bærekraftmålene for alle.