... your login credentials do not authorize you to access this content in the selected format. Access to this content in this format requires a current subscription or a prior purchase. Please select the WEB or READ option instead (if available). Or consider purchasing the publication.
Den økonomiske oppgangen er på vei, og den økonomiske veksten er langsomt i ferd med
å ta seg opp i OECD‑området. Konsolideringen av statsbudsjettene fortsetter, selv
om arbeidsledigheten holder seg høy og produktivitetsveksten har vært lav. Ulikheter
når det gjelder fordelingen av inntekter og andre forhold av betydning for folks trivsel,
er også økende. Myndighetene i de ulike landene må håndtere disse utfordringene og
levere sterkere, mer inkluderende vekst i årene som kommer. Her kreves en flerdimensjonal
tilnærming til statlig politikk.
Statlige myndigheter har mange politiske verktøy for å kunne bygge et grunnlag for
mer bærekraftige og inkluderende samfunn. Uten egnede mekanismer for å hindre at offentlige
beslutninger "kapres" av smale interessegrupper, og for å sikre effektiv gjennomføring
og fremme grundig overvåking og evaluering, kan det hende at selv de beste politiske
tiltakene ikke gir de forventede resultatene. Indikatorene i rapporten "Government
at a Glance 2015" belyser i hvilken grad myndigheter har et inkluderende perspektiv
når det gjelder sysselsetting, policyprosesser og politiske resultater.
Sentrale funn
Den samlede budsjettmessige balansen i OECD‑landene er i stadig bedring
Budsjettbalansen for OECD‑landene bedret seg med 4,2 prosentpoeng, fra et underskudd
på 8,4 prosent av BNP i 2009 til et underskudd på 4,2 prosent av BNP i 2013.
I 2013 hadde den strukturelle budsjettmessige balansen et gjennomsnittlig underskudd
på 3,5 prosent som andel av potensielt BNP i OECD‑landene, en forbedring på 3,6 prosentpoeng
i forhold til 2009.
Som et resultat av konsolideringsarbeidet forbedret de fleste OECD‑landene sin netto
sparerate (differansen mellom løpende inntekter og løpende utgifter) mellom 2009 og
2013, også land med svært negative rater, som Hellas, Irland og Portugal.
I 2013 var det gjennomsnittlige gjeldsnivået i OECD‑landene 109,3 prosent av BNP.
Fra 2013 til 2014 ble statsgjelden redusert i Tsjekkia, Irland, Norge og Slovakia,
mens Slovenia, Spania, Italia og Belgia hadde den høyeste gjeldsøkningen.
Offentlige investeringer er lave og betydelig ned fra 2009
Mellom 2009 og 2013 falt offentlige investeringer med gjennomsnittlig 0,8 prosentpoeng
som andel av BNP og 1,4 prosentpoeng som andel av totale utgifter i OECD‑landene.
I 2013 representerte offentlige investeringer i gjennomsnitt 3,3 prosent av BNP og
7,8 prosent av totale utgifter.
I 2013 brukte lokale myndigheter i gjennomsnitt om lag 60 prosent av totale offentlige
investeringer. I land som Chile, Hellas og Slovakia ble imidlertid over 70 prosent
av offentlige investeringer utført på statlig nivå.
Til tross for reformer forblir antall ansatte i offentlig sektor som andel av arbeidsstyrken
relativt stabilt
De sentrale myndighetene i de fleste OECD‑landene har forsøkt å redusere utgifter
gjennom sysselsettings‑ og lønnsreformer.
Ulike verktøy har blitt brukt i sysselsettingsreformene, blant annet ikke‑utskifting
eller delvis utskifting av ansatte som går av med pensjon, ansettelsesstopper, outsourcing
samt lønnsjusteringer, særlig ved lønnsfrys og reduksjon av lønninger for toppledere
i det offentlige. I gjennomsnitt har reformene ført til en moderat økning av oppfattet
stressnivå og arbeidsintensitet.
Til tross for slike reformer har størrelsen på offentlig sysselsetting (ikke begrenset
til sentrale myndigheter) som andel av arbeidsstyrken holdt seg relativt stabil –
like over 19 prosent i 2013.
Dialog med interessenter om regulatorisk politikk er utbredt, men foregår på et svært
sent stadium
Gjennom OECDs anbefaling om regulatoriske praksiser og retningslinjer fra 2012 forpliktet
OECD‑landene seg til en helhetlig tilnærming til regulatoriske praksiser. Mange har
innført formelle krav og gjort betydelige fremskritt når det gjelder å forbedre regulatoriske
praksiser og regulatorisk kvalitet, og opptre i samsvar med OECD‑rådets anbefalinger.
Likevel er det betydelige variasjoner i hvilken grad myndighetene foretar konsekvensanalyser
av foreslått politikk og evalueringer av kostnader/nytte, avveininger og synergier
på tvers av regelverket i etterkant.
Det er fortsatt betydelig rom for å forbedre dialogen med interessenter i beslutningstakingsprosessen.
Borgere, bedrifter, frivillige organisasjoner og andre konsulteres generelt sent i
prosessen, ofte først når lovutkastet presenteres for regjeringen. De bes sjelden
om å gi sine synspunkter for bedre resultatvurderinger eller implementering av regelverk,
og inkluderes heller ikke systematisk i diskusjoner på et tidlig stadium om problemets
karakter og mulige løsninger.
Myndighetenes innsats for større integritet er økende, men det finnes fortsatt store
smutthull
OECD‑landene er i økende grad oppmerksomme på interessekonflikter, men i motsetning
til ansettelser etter jobb i det offentlige er ansettelser før jobb i det offentlige
(for eksempel personer fra privat sektor og lobbyister) i stor grad uregulerte.
Krav om at offentlige tjenestemenn med høyere beslutningsmyndighet må opplyse om private
interesser har blitt utviklet videre i de fleste OECD‑land, selv om rettsvesenet og
andre "risikoområder" – blant annet ansatte i skatte‑ og tollmyndigheter, innkjøpspersonell
og finansmyndigheter – har et lavere nivå av opplysningsplikt enn utøvende og lovgivende
deler av staten.
Upassende påvirkning på politiske beslutningsprosesser fra særinteresser er en vedvarende
risiko på grunn av smutthull som ubalansert representasjon av interesser i statlige
rådgivningsgrupper og flyt av mennesker mellom regulatorer og regulerte enheter (såkalte
svingdører).
Siden 2009 har det vært en betydelig økning i lovgivning om varslere. I praksis er
effektiv beskyttelse imidlertid fortsatt en utfordring.
Flere land implementerer mønsterpraksiser for dataåpenhet
Dataåpenhet fra myndigheter gir en ny generasjon av borgere, bedrifter og offentlige
tjenestemenn mulighet til å skape samfunnsøkonomisk verdi og bidrar til å øke transparens
i det offentlige.
Ifølge den nye OURdata‑indeksen var graden av slike tiltak størst i Sør‑Korea, Frankrike,
Storbritannia, Australia, Canada og Spania.
Mens de fleste land har gjort en betydelig innsats for å gjøre data lettere tilgjengelig,
er det varisjoner når det gjelder i hvilken grad myndighetene aktivt støtter gjenbruk
av offentlige data (spesielt med hensyn til gjenbruk internt i den offentlige forvaltningen).
Skattefordelssystemer har dempet veksten i inntektsforskjeller, men det kreves mer
handling når det gjelder ulikhet som ikke er knyttet til inntekt
Statlige overføringer er et kraftig verktøy for å begrense virkningene av økende markedsulikheter.
I 2011 førte inntektsomfordeling i OECD‑landene til at Gini‑koeffisienten ble redusert
med mer enn 16 prosentpoeng
I enkelte land har statlige utgiftskutt økt andelen av utgifter som betales direkte
av borgerne for tilgang til tjenester, noe som kan ytterligere øke økonomiske barrierer
for lavinntektsgrupper.
En borgersentrert tilnærming til tjenestelevering som har fokus på sårbare grupper
(folk med lav inntekt, innvandrere, funksjonshemmede, ungdom osv.), og som kan utnytte
potensialet i nye teknologier fullt ut, kan gi muligheter for mer inkluderende tjenestelevering.
For ytterligere informasjon, ta kontakt med OECD Rights and Translation unit, Public
Affairs and Communications Directorate,
[email protected] eller per faks: +33 (0)1 45 24 99 30.
OECD Rights and Translation unit (PAC) 2 rue André-Pascal, 75116 Paris, France