OECD Multilingual Summaries

OECD Digital Economy Outlook 2015

Summary in Norwegian

Utsikter for den digitale økonomien i OECD – 2015

Sammendrag på norsk

Den digitale økonomien gjennomsyrer nå utallige aspekter av verdensøkonomien og påvirker ulike sektorer som bankvirksomhet, detaljhandel, energi, transport, utdanning, forlagsvirksomhet, media eller helse. Informasjons‑ og kommunikasjonsteknologi (IKT) endrer vår sosiale interaksjon og våre personlige relasjoner. Fastnett, mobilnett og kringkastingsnettverk flettes sammen, og stadig flere enheter og objekter kobles sammen i det som kalles "Tingenes Internett" – "Internet of Things".

Hvordan kan OECD‑landene og deres samarbeidsøkonomier maksimere potensialet i den digitale økonomien som motor for innovasjon og inkluderende vekst? Hvilke utviklingstrekk i den digitale økonomien må politikere ta hensyn til, og hvilke nye utfordringer må håndteres?

Det fulle potensialet i den digitale økonomien er ennå ikke realisert

Den globale handelen innen IKT‑produksjon og særlig IKT‑tjenester er i stadig vekst. Selskapenes forsknings‑ og utviklingsbudsjetter og den siste tids økning i IKT‑relaterte patenter viser at IKT‑sektoren spiller en nøkkelrolle når det kommer til innovasjon. Bredbåndsmarkedene utvides med stadig flere abonnementer på trådløst bredbånd (i dag nær 1 milliard abonnementer i OECD‑området), noe som veier opp for nedgangen innen fasttelefoni. Kommunikasjonsnettene blir bedre med utplassering av fiber og 4G, mens prisene faller, særlig for mobile tjenester.

• Det er et betydelig potensial for å utvide dekningen og forbedre kvaliteten på bredbåndsinfrastruktur, både for fastnett og mobilnett. Nye OECD‑metoder for å måle oppgitte bredbåndshastigheter via fastnett vil gjøre det lettere for myndighetene å legge ytterligere til rette for "Tingenes Internett".
• Med tanke på de stadig økende kravene til nettverk og at stadig flere spektrum tilgjengeliggjøres for mobilkommunikasjon, må man klare å utnytte komplementariteten som finnes i fastnett og mobilnett. Fast infrastruktur er avgjørende for avlasting og backhaul‑kommunikasjon for trådløs trafikk og for å muliggjøre bedre utnyttelse av tilgjengelig spektrum. Politikere og beslutningstakere tester innovative konsesjonsordninger som kan gjøre spektrumbruken mer effektiv.
• Potensialet er stort for økt bruk av IKT og Internett for å øke vekst og innovasjon på tvers av alle sektorer. Selv om de fleste bedrifter i OECD‑landene har bredbåndstilkobling (95 prosent av alle bedrifter med over ti ansatte i 2014), er det få som bruker ressursplanleggingsprogramvare (31 prosent), skybaserte tjenester (22 prosent) eller systemer for elektronisk ordremottak (21 prosent). Det er fortsatt betydelige forskjeller mellom ulike land og mellom små og store bedrifter.
• Nye forretningsmodeller basert på samarbeidsproduksjon, som crowdfunding‑plattformer, og nye "delingsøkonomiplattformer" utfordrer den eksisterende reguleringen av etablerte markeder og krever balanserte politiske tiltak som muliggjør innovasjon samtidig som allmennhetens interesse ivaretas.
• Potensialet for økt bruk er også betydelig for enkeltpersoner. Forbrukerne står i dag for bare en liten del av e‑handelen, og opptil 90 prosent av e‑handelen skjer i form av transaksjoner mellom virksomheter. Til tross for bred utbredelse varierer fortsatt Internett‑bruken, spesielt for aktiviteter knyttet til høyere utdanningsnivåer, som e‑forvaltning, e‑handel og nettbank.

Stimulering av økonomisk og sosial vekst gjennom nasjonale digitale agendaer

Myndighetene i OECD‑landene blir i økende grad klar over behovet for å utvikle den digitale økonomien på en strategisk måte for å kunne ta økt bruk av fordelene og håndtere sentrale utfordringer, som å redusere arbeidsledighet og ulikhet, og løfte folk ut av fattigdom. Dagens nasjonale digitale strategier dekker områder som spenner fra bedriftsetablering og produktivitetsvekst til offentlig forvaltning, arbeid og utdanning, helse og aldring, og miljø og utvikling. Myndighetene blir generelt i økende grad klar over at god "Internett‑politikk" avhenger av sammenhengende politikk for hele offentlig sektor:

• Infrastruktur – som gir et grunnlag for nye forretningsmodeller, e‑handel og nye samarbeidende, vitenskapelige og sosiale nettverk – må være av høy kvalitet, tilgjengelig for alle og tilgjengelig til konkurransedyktige priser.
• Nå som konkurransen i den digitale økonomien blir utfordret av flere store endringer, inkludert teknisk konvergens og integrerte forretningsmodeller blant telekommunikasjonsleverandører og nye Internett‑aktører, må myndighetene også engasjere seg i arbeidet for å beskytte konkurranse, senke kunstige etableringshindringer og styrke den regulatoriske samkjøringen. Konsolideringen av mobilmarkedene må ikke redusere innovasjon eller konkurransemuligheten for eksterne aktører.
• Å oppmuntre til økt bruk av IKT er viktig, spesielt i offentlig sektor og næringslivet, herunder i små og mellomstore bedrifter.
• Det er viktig at brukerne har tillit til at elektroniske nettverk, tjenester og applikasjoner er pålitelige og sikre, og de må være trygge på at personvernet og forbrukerrettighetene deres beskyttes. OECD har oppfordret ledere og beslutningstakere til å integrere risikostyring med hensyn til digital sikkerhet og personvern i sine bredere økonomiske og sosiale risikostyringsrammer, heller enn å håndtere disse spørsmålene som separate tekniske og juridiske utfordringer. Kybersikkerhetsstrategier bør suppleres med nasjonale personvernsstrategier for å håndtere personvernspørsmål på en koordinert og helhetlig måte og identifisere begrensningene samfunnet er villig til å akseptere for de bredere kollektive interesser.
• Gjennom IKT‑relatert utdanning, opplæring og omskolering må brukere utstyres med de nødvendige ferdigheter til å gjøre bruk av IKT og håndtere risiko knyttet til deres sosiale og økonomiske aktiviteter på nettet, med sikte på å fremme entreprenørskap, sysselsetting og e‑inkludering.
• Det er helt avgjørende at man erkjenner de potensielle negative effektene ved overgang til digital aktivitet. Myndighetene må legge til rette for at arbeidstakere lettere kan gå inn i nye typer digitale jobber.

Internett‑forvaltning: en politisk prioritet for årene som kommer

Internett‑samfunnet er i ferd med å utvikle et forslag til hvordan tilsynet med de tekniske Internett‑ressursene kan overføres fra amerikanske myndigheter til et globalt fellesskap av interessenter. I september 2015 vil FN lansere sin post‑2015 utviklingsagenda med nye mål for bærekraftig utvikling, som sannsynligvis vil inkludere økt tilgang til IKT og Internett for å skape en inkluderende og global digital økonomi. I desember 2015 skal fornyelse av mandatet til Internet Governance Forum (IGF), som ledes av et felleskap av interessenter, opp til behandling.

Til grunn for disse initiativene ligger det grunnleggende behovet for å bevare åpenhet på Internett. Oppfatningen av Internett som en åpen plattform, der bedrifter, borgere og myndigheter enkelt kan drive innovasjon og utvikle applikasjoner og tjenester, har ført til en rekke nyvinninger i den digitale økonomien. I de senere årene har man imidlertid sett en økt bekymring for at de økonomiske og sosiale fordelene Internetts åpne og desentraliserte arkitektur og frie flyt av grenseoverskridende data har ført med seg, direkte eller indirekte berøres av ting som territorial ruting, lokalt innhold eller lokale datalagringsbehov, nettnøytralitet, universell aksept av flerspråklige domenenavn samt etablering av alternative nettverk.

Fordelene og risikoene knyttet til et åpent Internett vil bli diskutert av ministre og andre sentrale interessenter på det kommende ministermøtet i OECD i 2016, i tillegg til andre viktige spørsmål knyttet til globale nettverk, "Tingenes Internett", initiativer på etterspørselssiden for å fremme innovasjon og tillit i den digitale økonomien, samt hvordan man kan fremme jobbskaping og utvikle de ferdighetene som trengs for best å utnytte fordelene i den digitale økonomien.