OECD Multilingual Summaries

Government at a Glance 2013

Summary in Norwegian

Government at a Glance 2013

Sammendrag på norsk

Viktige funn

• Det er fortsatt utfordringer knyttet til offentlig økonomi, til tross for den betydelige innsatsen land har gjort for å gjenopprette økonomisk velstand. OECD har produsert anslag over forbedringer i de underliggende primærbalansene som ville kreves for å redusere brutto offentlig gjeld til 60 % av BNP innen 2030. I gjennomsnitt i OECD‑land kreves det en økning på omlag 3 % av potensielt BNP fra den finanspolitiske situasjonen i 2012. Men flere OECD‑land fortsetter å møte økende offentlig gjeld sett i forhold til BNP, og offentlige utgifter var i gjennomsnitt høyere enn offentlige inntekter i 2011. Dette var delvis som en følge av kostnaden knyttet til stimuleringspakker og stillestående inntekter forårsaket av krisen, i tillegg til økninger innen aldringsrelaterte utgifter.
• Land har vedtatt nye budsjettpraksiser og utviklet nye styringsinstitusjoner. Endringer i det globale økonomiske styringsrammeverket, som var nødvendige fordi eksisterende mekanismer viste seg å være ineffektive i å opprettholde finanspolitisk disiplin, driver land til å forbedre de verktøyene de har og til å implementere nye strategier. For eksempel har 97 % av OECD‑land for tiden finanspolitiske regler på plass, og det gjennomsnittlige antallet regler per land har økt. Mellom 2009 og 2013 etablerte åtte land uavhengige finanspolitiske institusjoner for å fremme finanspolitisk disiplin, generere økonomisk informasjon og sørge for at ressurser blir tildelt der de vil gjøre mest nytte.
• Offentlige sysselsettingsnivåer har tendens til å holde seg stabile på lengre sikt. Samlet offentlig sysselsetting holdt seg relativt uendret mellom 2001 og 2011, like under 16 % av den totale arbeidsstyrken. Dette tallet er relativt lite når det sammenlignes med gjennomsnittlige offentlige utgifter, som utgjorde 45,4 % av BNP i 2011, som viser den viktige rollen til konkurranseutsetting. Til tross for at flere OECD‑land har kunngjort rekrutteringsstopp og sysselsettingsreduksjoner som en del av deres planer for finanspolitisk konsolidering, er det vanskelig å opprettholde betydelige reduksjoner i offentlig sysselsetting på lang sikt, da kravene til innbyggere fortsetter å vokse.
• Det er behov for flere mekanismer til å lukke kløften mellom privat og offentlig sektor. Myndigheter har gjort en rekke ting for å garantere like muligheter for sine mannlige og kvinnelige ansatte, som å implementere mål for rekruttering og forfremming, i tillegg til tiltak for å legge til rette for en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Men data viser at kvinner sitter i mer enn 50 % (i visse tilfeller nesten 90 %) av sekretærstillinger, men de er mye mindre representert i mer ledende stillinger. Tiltak for å rette slike skjevheter mellom kjønnene omfatter, for eksempel, budsjettering som tar høyde for kjønn (gender responsive budgeting, eller GRB), som innfører et kjønnsperspektiv i alle ledd av budsjettsyklusen. Dette har som mål å unngå "kjønnsblindt forbruk" og å gjøre offentlige programmer mer effektive ved å identifisere uforholdsmessige konsekvenser av bevilgninger basert på kjønn. Færre enn halvparten av OECD‑land, derimot, har iverksatt GRB.
• Land bruker offentlig innkjøp mer strategisk. Mange OECD‑land bruker innovative innkjøpsverktøy for å oppnå stordriftsfordeler (for eksempel bruker 94 % rammeavtaler), restrukturerer innkjøpsfunksjonene, konsoliderer innkjøpene sine og tar i bruk IKT i innkjøpsprossen (97 % bruker et nasjonalt innkjøpssystem for anbudsutlysninger). Dessuten bruker mange OECD‑medlemmer offentlig innkjøpspolitikk ikke bare til å fostre verdi for penger, men også til å forfølge andre politiske mål, som innovasjon, bærekraftig vekst (73 % fremmer grønne innkjøp), små og mellomstore bedrifter (70 % fremmer bruken av små og mellomstore bedrifter) og bedre og mer rettferdig tilgang til økonomiske muligheter
• Beslutningstakeres offentliggjøring av aktiva og private interesser fortsetter å være et viktig verktøy for å håndtere interessekonflikter. Nesten alle land krever at beslutningstakere må offentliggjøre sine aktiva og inntektskilder. Men få land krever offentliggjøring av tidligere ansettelsesforhold og forpliktelser.
• Åpen tilgang til myndighetsdata (Open Government Data, eller OGD) blir viktigere som styringsverktøy. Bare litt over halvparten av OECD‑land har en nasjonal strategi for å tilby åpen tilgang til myndighetsdata til innbyggere; 16 % indikerer at det finnes egne strategier på dette området for individuelle departementer, og 28 % har både nasjonale strategier og strategier på lavere nivåer. Bare 4 % av medlemslandene har ingen strategier for åpen tilgang til myndighetsdata. Viktige prioriteringer knyttet til åpen tilgang til myndighetsdata inkluderer gjennomsiktighet og åpenhet, volumøkning for virksomheter i privat sektor og etablering av nye virksomheter. I tillegg forstås potensialet av åpen tilgang til myndighetsdata med tanke på å forbedre levering av tjenester godt av land, men den potensielle innvirkningen på innbyggerengasjement i offentlige debatter og i beslutningsprosessen, ser ikke ut til å være blant de viktigste prioriteringene.
• Innbyggere har større tiltro til de offentlige tjenestene de bruker, mer enn bare den abstrakte fornemmelsen av en nasjonal myndighet. Til tross for minkende tillit til “myndigheter”, rapporterer innbyggere at de er fornøyd med tjenestene som leveres av myndigheter. For eksempel rapporterte i gjennomsnitt 72 % at de hadde tiltro til sin lokale politistyrke. Nesten den samme prosentandelen betraktet seg selv som fornøyd med tilgjengeligheten på helsetjenester, og 66 % var fornøyd med utdanningssystemet og skoler i deres by eller nærområde. Tilfredshetsnivåer holder seg, i gjennomsnitt, ganske jevne under og umiddelbart etter den globale finansielle og økonomiske krisen.
• Myndigheter i OECD‑land er i økende grad involvert i å levere offentlige varer og tjenester av god kvalitet til en rekke innbyggere. Mange land er i ferd med å introdusere resultatstandarder for tjenestelevering og med å implementere mekanismer til å måle og integrere tilbakemeldinger fra innbyggere i prosessen. For første gang sammenligner Government at a Glance fire dimensjoner av servicekvalitet – rimelighet, lydhørhet, pålitelighet og innbyggeres tilfredsstillelse – ikke bare blant land, men også på tvers av de viktige offentlige tjenestene som utdanning, helse, justis og skatteadministrasjon.