OECD Multilingual Summaries

Entrepreneurship at a Glance 2017

Summary in Norwegian

Et blikk på entreprenørskap – 2017

Sammendrag på norsk

I de fleste OECD‑landene hvor data foreligger, fortsetter antallet nye foretak å vokse og er i mange land over toppene fra før finanskrisen, noe som tyder på at den sekulære nedgangen i antall foretak er i ferd med å avta.

Forbedringer i konkurstrender forsterker signalene om en oppsving i entreprenørmiljøet. Ved utgangen av 2016 var antall konkurser tilbake til på eller under nivåene før finanskrisen i de fleste land. Og selv i land hvor konkursnivåene var høyere enn i 2007, spesielt Island, Italia og Spania, begynner trendene hittil i 2017 å vitne om forbedringer.

Tjenester har vært en viktig drivkraft for foretaksetablering

I alle OECD‑landene var antallet nye foretak innen tjenester høyere enn antallet nye industriforetak og bidro med rundt to tredjedeler av alle jobber som ble opprettet av nye bedrifter i 2014. Men i de fleste økonomier bidro nye industrivirksomheter til mindre enn 15 prosent av de nye arbeidsplassene. Videre falt sysselsettingen i industrien mellom 2008 og 2014 i alle OECD‑land bortsett fra to: Luxembourg og Tyskland.

Sysselsettingsnivåene har også kommet tilbake i mange land, og i de fleste har små og mellomstore bedrifter – gamle og nye – vært de viktigste driverne for vekst. Innenfor produksjon har sysselsettingsveksten i store bedrifter i euroområdet, som var mindre påvirket av krisen enn små og mellomstore bedrifter, fortsatt å overgå veksten innen små og mellomstore bedrifter. I USA har det motsatte vært tilfelle, der store selskaper innen tjenestesektoren driver den nye sysselsettingsveksten.

Produktivitetsforskjeller mellom større og mindre bedrifter varierer betydelig mellom land og på tvers av sektorer. Generelt er produktivitetsgapene imidlertid mye mindre i tjenestesektoren enn innen produksjon. Jo større produktivitetsforskjell, desto større vil lønnsgapet typisk være. I Tyskland betalte for eksempel store bedrifter en lønnspremie på over 50 prosent i forhold til mellomstore bedrifter og over det dobbelte av små‑ og mikrobedrifter – slik at aktiviteten i tjenestesektoren kan bidra til å redusere ujevn lønnsfordeling i økonomien som helhet.

En tjenestesektor med større innslag av entreprenørskap kan også bidra til å fortsette å redusere ulikheter mellom kjønn, da kvinner i større grad er engasjert i oppstartsbedrifter innen tjenestesektoren. I løpet av de siste ti årene har ulikhetene mellom antallet mannlige og kvinnelige selvstendige næringsdrivende blitt redusert i nesten alle land. Men det er fortsatt betydelige kjønnsforskjeller: I OECD‑landene er en av ti sysselsatte kvinner selvstendig næringsdrivende, nesten halvparten så mange som selvstendig næringsdrivende menn (17 prosent).

Lønnsgapene innen produksjon øker i mange land

I mange land har produktivitetsveksten i små og mellomstore bedrifter i produksjonssektoren i etterkant av finanskrisen ligget etter store bedrifter og dermed forverret eksisterende produktivitetsgap, spesielt i Belgia, Tsjekkia, Tyskland, Latvia og Slovakia. Samtidig økte lønnsgapene mellom større og mindre produksjonsbedrifter i alle østeuropeiske OECD‑land – unntatt Polen – og i Baltikum, Norge og Storbritannia mellom 2008 og 2014.

Digitale verktøy har åpnet nye muligheter og markeder for mikroentreprenører

Utviklingen av rimelige digitale verktøy og plattformer har gitt nye muligheter for mikrovirksomheter til å drive virksomhet i utenlandske markeder på en måte som tidligere har vært utenkelig.

Nye data fra "Future of Business Survey", en felles månedlig undersøkelse fra Facebook/OECD/Verdensbanken av små og mellomstore bedrifter med en digital tilstedeværelse, viser at til og med selvstendig næringsdrivende uten andre ansatte kan drive med eksport som en stor aktivitet i deres virksomhet ved å utnytte digitale verktøy, til tross for deres lille størrelse. To av tre eksportfirmaer svarte at mer enn halvparten av deres internasjonale salg var avhengig av online‑verktøy, og nesten halvparten (45 prosent) rapporterte at mer enn 75 prosent av deres internasjonale salg var avhengig av online‑verktøy.

De nyeste dataene fra "Future of Business Survey" bekrefter også tidligere funn om at bedrifter som handler internasjonalt, er tryggere på dagens situasjon og de fremtidige utsiktene for sine virksomheter, og det er også mer sannsynlig at disse har positive utsikter til jobbskaping. Dette gjelder også for enkeltstående gründere som handler med utlandet. Når det er sagt, viser undersøkelsen også at store bedrifter generelt har en mer positiv vurdering av deres virksomhet enn små bedrifter har. Dette gjenspeiler viktige utfordringer som mikrovirksomheter står overfor med tanke på drift og vekst, som overholdelse av forskrifter, sikring av finansiering, å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, og finne forretningspartnere.

Fremveksten av "gig‑arbeidere"

En generell trend i de fleste land har vært veksten i antallet selvstendig næringsdrivende som bare arbeider deltid. Antallet deltidsarbeidende selvstendige næringsdrivende har økt betydelig det siste tiåret, noe som delvis reflekterer nye muligheter ved fremveksten av "gig‑økonomien", det stadig vanligere fenomenet med fleksible arbeidsordninger som utfyller eller erstatter heltidsjobber. Selv om "giger" –eller enkeltoppdrag – i seg selv ikke er noe nytt (underholdningsindustrien har for eksempel alltid vært basert på dem), tilbys og kreves de i dag av en større og mer variert gruppe mennesker og dekker et bredere spekter av tjenester enn noen gang før.

Fremveksten av gig‑arbeidere reiser nye spørsmål om hensiktsmessigheten av antallet eller nivået av selvstendig næringsdrivende som mål på entreprenørskap, da forholdet mellom gig‑økonomien og entreprenøraktivitet på ingen måte er åpenbart. Deltakere i gig‑økonomien kan være småskala entreprenører, men mange av gig‑arbeiderne tilbyr sine tjenester under forhold som har sterke likheter med konvensjonelle ansatte, særlig fraværet av entreprenørrisiko. Samtidig gir slike enkeltoppdrag en større fleksibilitet enn tradisjonelt lønnsarbeid og kan derfor oppmuntre potensielle entreprenører til å implementere sine oppstartsideer, samtidig som de fortsatt klarer å dekke levekostnadene.

Det er derfor utfordringer knyttet til måling av gig‑arbeideres bidrag til entreprenørskap, og enkelte data tyder på at gig‑økonomien noen ganger kan redusere entreprenøraktiviteten, særlig når gig‑økonomien fungerer som en erstatning for lavkvalitets entreprenørskap snarere enn som et supplement til høykvalitets entreprenørskap.

Å adressere disse måleutfordringene og utforske hvordan man kan forbedre tilgjengeligheten av data på dette området, vil fungere som et tillegg til denne utgivelsens oppfordring om bedre data for måling av entreprenørskap. Andre pågående initiativer i denne forbindelse er blant annet profilering av nye bedrifter i henhold til deres eierskaps‑ og handelsstatus og integrasjonen i globale verdikjeder, utvikling av bedrede data om kjønn, og også mer generelt med hensyn til å belyse statistiske fallgruver og advarsler når det gjelder bruk av entreprenørskapsdata.